Foto: Fernando Ugarte
Du er her: Hovedside - Nyheter
Kultursamarbeidet har gjennom golfstrømprosjektet i flere år hatt kontakt med Øst-Island. I forgrunnen ses musikeren Svanur Vilbergson. Tilbakestrømmere fra Vesterålen og Øst-Island laget i 2005 og 2006 forestillinger med overskriften «Kanten er den nye midten - Jadarinn er hin nýja midja» i Sigerfjord og i Eidar. Bildet her er fra innøvingen på Island. (Foto: Erik Bugge)
Hva skjer i Vesterålen?
Av Morten Strøksnes

Forfatter og idéhistoriker Morten A. Strøksnes holdt for en tid siden et inspirerende innlegg på et mannskapsmøte i Hovden. Han skulle snakke om «Hva skjer i Nord-Norge med blikk på Vesterålen?». Strøksnes var tydeligvis begeistret over den måten Vesterålen i sju år har benyttet Golfstrømmen som inspirasjonskilde og metafor for å profilere regionen. Kultursamarbeidet har mottatt noen refleksjonene fra Strøksnes rundt Vesterålens bruk av golfstrømmetaforen. Hans budskap til vesterålingene er å satse enda sterkere på Golfstrømmen som metafor og inspirasjonskilde når fortellingen om Vesterålen skal formidles. Han gir også fra seg noen spenstige idéer.


1.10.2007


bentelan fiale 4 mg

bentelan
«Nylig var jeg og Ottar Brox invitert til å snakke på Vesterålen kulturutvalgs seminar i Hovden. Tema var utviklingstrekk i Nord-Norge med blikk på Vesterålen. I den forbindelse gikk jeg gjennom det materialet – på internett, i brosjyrer og så videre – der Vesterålen presenteres.

 
  Fra åpningen av golfstrømprosjektet 18. september 1999 ute på Jennegga ombord i ett av kystvaktskipene. Den islandske ambassadøren, Krisin Arnason trekker opp kulturstafettpinnen som først ble senket i Golfstrømmen av den meksikanske ambassadøren. Ved siden av står den guatemalesiske ambassadøren, Jose Francisco Villagran de Leon. Stafettpinnen gikk fra kommune til kommune under tusenårsmarkeringen. Den var inspirert av en gammel slepelogg og laget av kunstneren Harald Oredam som hadde ideen til golfstrømprosjektet. (Foto: Mareno Leonardsen)
Jeg var spesielt på utkikk etter fortellingen Vesterålen ønsker å skape om seg selv. Hvordan dette gjøres er viktigere enn mange er klar over. For det finnes ingen objektiv virkelighet som ligger og venter på å bli beskrevet på en «riktig» ller «bjektiv»måte. Snarere er det slik at de fortellinger vi lager om virkeligheten bidrar sterkt til å skape den samme virkelighet vi forsøker å beskrive. Fortellingene vi skaper kan bli selvoppfyllende profetier.

Jeg ble gledelig overrasket over Vesterålens presentasjon av egen region. Mye av stoffet framstår som inspirert. Golfstrømprosjektet er slik jeg oppfatter det selve spydspissen i den fortellingen Vesterålen i mange år har forsøkt å skape. Det er ganske dristig å ta en slags copyright på Golfstrømmen. Men såpass kan det godt være, så lenge språkbruken og logikken fungerer, noe jeg synes det gjør. Det knippet av metaforer man har utviklet rundt Golfstrømmen, som prosjektet Tilbakestrøm, Kunst- g Kulturstrøm og Golfstrømbyen Andenes, fungerer strålende.

At man knytter seg til Golfstrømmen på denne måten skaper faktisk en fortelling i seg selv. Fortellingen sier noe om hvor man ligger, altså ved havet, i periferien, med snuten ut i Golfstrømmen. Men den plasserer også Vesterålen inn i en større sammenheng. Bildet sier noe om kraft, gjensidig avhengighet – men også sårbarhet.

Golfstrøm-metaforikken fungerer paradoksalt nok enda bedre fordi Golfstrømmen er truet av global oppvarming. At den er truet er for mange selve symbolet på det folk flest tenker på som vår tids viktigste sak, altså global oppvarming. Golfstrøm-fortellingen appellerer ikke bare folks fornuft, men også til deres følelser.

 
  Andøy har vært særlig aktiv med å knytte kontakter til land i den Meksikanske Golf. Her fra lanseringen av boka «Bare et hav imellom» med tekster av barn, foreldre og besteforendre fra Risøyhamn og La Lucha. Lanseringen skjedde høsten 2006 langt inne i Guatemalas jungel. Foran fra venstre: Bestemor Josefa, lærer Odilia, rektor Hilario, bak fra venstre: Lærer Birgit, designer Svein, tolk og reiselder Fernando med sin sønn Ari. (Foto: Malene J. Simon)
At man har tatt skrittet videre ved at man tilsynelatende er i ferd med å opprette en slags Golfstrøm-region, med Island, Irland, Færøyene, Mexico og Azorene, synes jeg også er et lærebokeksempel på kreativ og potent interkommunal tenkning.

Kan dette med Golfstrømmen utnyttes enda mer offensivt? Her vil jeg presentere to yttersideaktige ideer rundt bruken av Golfstrømmen. Begge er dyre, men vi har en styrtrik stat som er med på mye rart.

Golfstrømmuseet
Rett og slett et museum tilegnet Golfstrømmen, Golfstrømmuseet. Om hvordan den virker, både i seg selv og indirekte, på landområdene den holder liv i. Informasjon om hvorfor/hvordan den er truet. Tenk for et fantastisk museum det kunne blitt, med dataanimasjoner, interaktive datagreier, modeller, filmer og så videre. Man kunne brukt det man ville om selve strømmen og livet i havet og på land, fra Mexico til Finnmark. Museet ville passet perfekt inn i tidsånden. Selve bygningen måtte blitt en attraksjon i seg selv, tegnet av en visjonær arkitekt i hypermoderne stil. Dette kunne blitt en attraksjon som fikk folk til å kjøre rett fram i rundkjøringa når de kom nordfra, istedenfor å ta av til venstre mot Å i Lofoten.

Dette er ikke galskap. En klar forgjenger er jo Norsk Bremuseum i lille Fjærland på Vestlandet. Og noen isbreer har jo i utgangspunktet ingenting å stille opp med mot Golfstrømmen. Jeg ser jo at dere allerede er inne på sporet med deres kunnskapssider om Golfstrømmen.

Golfstrømfestival
Min andre idé i forbindelse – jeg påstår ikke at denne heller er kjempeoriginale, andre har sikkert vært inne på det samme, men det gjør ikke ideene dårligere – er en Golfstrømfestival. Det bør i dag være en høy terskel for å kaste seg inn i et nytt festivalkonsept, siden det er festivaler for alt mellom himmel og jord på hvert nes langs hele kysten. Men her kunne man fått til noe helt unikt. Man kunne spilt på selve Golfstrømmen, på miljøvern – og man kunne spilt på musikalske instrumenter.

Jeg vil ikke forsøke å fylle Golfstrømfestivalen med innhold. Men hvis den skulle være en musikkfestival, måtte man jo gjort det til en greie med band fra Skottland, Irland, Island, Færøyene og Nord-Norge.

Hva kunne skilt en slik festival fra andre? Helt klart Golfstrøm/global oppvarming/miljøvern-dimensjonen. Mange millioner europeiske ungdommer ville følt seg mye bedre å dra på en slik festival enn for de fleste andre. Den ville hatt en etisk dimensjon, men det ville ikke vært mindre gøy fest av den grunn.

To prosjekter av denne typen ville hatt minst én gunstig bonuseffekt. Region Vesterålen ville fått et fastere tak på den allerede godt påbegynte fortelling man har laget rundt Golfstrømmen.»

Morten A. Strøksnes er idéhistoriker, journalist og forfatter. Han siste bok er «Hva skjer i Nord-Norge?», utgitt 40 år etter Ottar Brox' bok med samme tittel.



 
Søk: Søk kun i overskrift

 
 
 
Søk:
Søk kun i overskrift


 
 
Postboks 243, Kjøpmannsgt. 2, 8401 Sortland, Telefon 76 11 15 00
Headerfoto: Fernando Ugarte • 2002-2019 © Systems by NorNet.no