Foto: Fernando Ugarte
Du er her: Hovedside - Nyheter
Beate på skolebesøk med Regine Normans Ringelihorn i sekken. Foto: Beate Heide
Eventyrlig opphold på Skriðuklaustur

Frilansjournalist Beate Heide fra Stokmanrnes har skrevet leserbrev fra Øst-Island. Hun har i tre uker oppholdt seg i residensleiligheten på kultursenteret Skriðuklaustur. Vesterålen kulturutvalg gav henne reisestipend. Gunnar Gunnarsson stiftelse stilte leieligheten til disposisjon i tråd med avtalen kulturutvalget har med Gunnar Gunnarsson stiftelse og Øst-Island Kulturråd.


21.10.2008


abortion risks

unplanned pregnancy click here
Hun skriver: «Å glede seg til noe, er halve gleden, sier et gammelt uttrykk. Jeg har sett frem til å reise til Øst-Island i et helt år med store forventninger: De ble innfridd alle sammen. Å få lov til å bo og arbeide på et sted som Skriðukaustur er et privilegium. Huset er godt ivaretatt, og det hersker en god ro i bygningen. Det var forfatteren Gunnar Gunnarsson som bygget huset på 1930 tallet, og huset har en spesiell og vennlig atmosfære, der det ligger under et fjell i Fjotesdalen, 4 mil fra Egilstaðir. Leiligheten som stilles til disposisjon er enkel, men hyggelig. Arbeidsplass og god internettilkobling er godt tilrettelagt. Dette gjør de ytre rammene rundt arbeidet gode.

Valgets kval
 
  På vei ned mot ei rullesteinsfjære der en havhest holder på å gå i land.
Foto: Beate Heide
Vanligvis når jeg reiser slik, er det kortere reportasjeturer eller ferieturer. Å komme på et litt langvarig arbeidsprosjekt var derfor en ny opplevelse. Når jeg kommer til et nytt land, som er så fullt av fristende natur å undersøke nærmere, måtte jeg være streng med meg selv. Arbeid om morgenene og så når dagens dont var ferdig, og hodet tomt, kunne jeg fylle på med og utforske naturen. Det er krevende, men nødvendig å ha en plan for arbeidet for å komme i mål. Jeg måtte ta stilling til hvor langt jeg kunne utforske og reise ut fra utgangspunktet, nemlig Egilstaðir. Jeg hadde leid bil og fikk derfor anledning til å kjøre inn og ut av de nærmeste fjordene og opp både til Myvatn og på fjellet. Tre uker syntes som et hav av tid, før man begynner å spise av den: Når en først er i gang triller dagene fort ut av sekken.

Med Regine i sekken
Eventyrboka «Ringelihorn» var med som reisefølge og mulighet til å bidra for barn. Jeg fikk anledning til å besøke Hallormstad skole og lese «Ringelihorn» til barna på mellomtrinnet. En av lærerne bistod med å lese oversettelsen fra Vesterålen Regionråd av samme eventyret. Det var morsomt å se at eventyr fungerer med din rytme, uansett. Ungene lo like mye av navnet til bukken Ringelihorn på norsk, som på islandsk.

Når man først er i Island, er det naturlig å få noen sagn og eventyr med seg hjem. I Fjotesdalen er det et sagn om en sjøorm som lever fra uminnelige tider. Sommerstid arrangeres båtturer for å se etter ormen. På veien ut til Borgarfjorður, som går gjennom rasområder og svart lavastein er det på 1300 tallet satt opp et kors for å gi beskyttelse mot Naddi, et uhyre som levde nede ved sjøen. Begge disse historiene fikk jeg med meg hjem.

Utfordrende veier
Veinettet på Island er imponerende. Det går veier overalt, selv om de slynger seg som serpentiner oppover og nedover fjellsider, og det med varselskilt om 12-15 og 18 % stigning. Det gjør det utfordrende og spennende å kjøre bil. Utenfor ringveien, nr 1, som går i sirkel rundt Island er det et stort veinett, selv om ikke alle har fast dekke. Ved å ta tiden til hjelp, kommer en seg dit en vil!

Utenfor sesongen
Turistsesongen på Island slutter 15. september. Da stenges museum og attraksjoner dørene ute i distriktet. Det betyr at for den som ønsker å oppsøke slike steder, må kjenne til sesongen. Første juni er den magiske åpningsdagen. Det er i grunnen fint å være på besøk i den stille tiden også. Da går pulsen ned og en møter et rolig og avbalansert samfunn.
Naturen er like vakker. Islendinger har så mye vilt og vakkert å by på, at det er fult mulig å finne små eventyrlige steder som ikke er bemerket på kart eller i informasjonsbrosjyrer. Da gjelder det å ha øynene med seg og være en oppdagelsesreisende på tur.

Dyreliv
Den lille leide Yarisen min fikk mange stopp etter veien fordi jeg bare måtte se på hester i lek, sauer som dovent gresset, svaner, ender, ryper og sel. Det å leve tett på dyr er en fantastisk gave, og Island eier skatter med dyr. De 6, eller var det 9 reinsdyrene som ble sendt fra Norge i 1881 er blitt til 5000. En flokk ingen eier, men som det drives jakt på. I Jøkuldalen er det til og med et reinsdyrssel. Der gikk en bukk i brunst, tydelig misfornøyd med at hele hans harem bestod av to simler.

Fosser og vannkraft
 
  Hengifoss med sine vakre rødstripede stein.
Foto: Beate Heide
Rett ved Skriðurklauster ligger Islands tredje høyeste vannfall, Hengifossen med sine 118 meters fall og utrolige basaltsøyler formet av lava. Som et stort klaver drevet av vann ligger fossen. En rask spasertur tar deg opp dit. Det er vakkert og ordene blir både små og få i møte med det storslåtte. Oppe på Snæfell ligger den store demningen som imponerer på et annet vis: Hva mennesket får til. Store områder er demmet opp. Vannet føres i turbiner ned i Fjotesdalen i et fall på 146 meter. Overføringsledningene er synlige i terrenget. De sprer seg i mange forgreininger. Islands eneste tog ble brukt i anlegget, og står nå utstilt utenfor bygdehuset i dalen.

Bassenglivet
Utendørsbasseng med heitur pottur og gode muligheter for svømming finnes overalt. I Egilstaðir, med sine 2500 innbyggere var bassenget åpent 7 dager i uka. På hverdager fra 0600- 22.00 og i helgene fra 11.00- 18.00. Og det var alltid folk som brukte anlegget. Det er en fantastisk følelse for den som liker å bade, å gjøre det under åpen himmel. Jeg var i bassenget hver dag for å hygge meg og nyte den muligheten det er å bade ute.

Takk
Det var med vemod jeg pakket den siste dagen. Manus var ferdig, fantasien hadde fått mye ny næring og øynene var store av å ta inn inntrykk. Tiden hadde gått så altfor fort. Det hadde vært så fint. Likevel vet jeg at jeg skal tilbake til Island. Jeg er bitt av en basill som heter forelskelse. Jeg falt totalt for landet denne gangen. NÅ er det ikke snakk om hvis jeg skal tilbake, men når.»


 
Søk: Søk kun i overskrift

 
 
 
Søk:
Søk kun i overskrift


 
 
Postboks 243, Kjøpmannsgt. 2, 8401 Sortland, Telefon 76 11 15 00
Headerfoto: Fernando Ugarte • 2002-2019 © Systems by NorNet.no