Foto: Trym Ivar Bergsmo
Du er her: Hovedside - Om Vesterålen regionråd
Velkommen til Vesterålen regionråd

Vesterålen regionråd er et samarbeidsorgan for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.

I regi av regionrådet samarbeider kommunene om en rekke oppgaver som spenner fra kortvarige og enkle tiltak til mer langsiktig innsats innen faste innsatsområder.

Her kan nevnes strategisk politisk samarbeid (ordførersamarbeidet), et bredt og tradisjonsrikt kultursamarbeid med underliggende tilleggsoppgaver som musikksamarbeidet (MUSAM), Bokbussen i Vesterålen, Vesterålen friluftsråd og regional seneinstruktør i et nært samarbeid med fylkeskommunen. Videre er Vesterålen reiseliv en del av vår organisasjon og ansvar i et nært samarbeid med reiselivsaktørene, regional kompetanseutvikling (RKK) er også et viktig verktøy i utviklingen av vår region, samt at samarbeidet har en lang tradisjon i samarbeidet.

Et historisk tilbakeblikk
Det regionale samarbeidet mellom kommunene i Vesterålen har foregått over relativt lang tid. Samarbeidet ble formalisert i 1937 da Vesterålen Interkommunale Kommunikasjonskomité (VIK) ble opprettet (nedlagt i 1992). Det hevdes at den velutbygde infrastrukturen i regionen nettopp skyldes at et slikt samarbeid kom så tidlig i gang. Allerede i 1930-årene eksisterte det et samarbeid mellom jordbruksorganisasjonene i regionen, noe som resulterte i det første slakteriet i regionen ble etablert på samarbeidsbasis. Et samarbeid innen kraftutbygging førte til etableringen av Vesterålens Kraftlag i 1939, med Sortland, Bø og Øksnes som medlemmer.

I 1955 ble Vesterålen Interkommunale Tiltaksråd (VIT) opprettet, med formål å drive tiltaksrettet planlegging i regionen (VIT ble nedlagt i 1981). I 1966 ble Regionplanrådet for Vesterålsregionen konstituert - året etter at Bygningsloven trådte i kraft i 1965. Dette samarbeidet var statlig initiert, med mål om å lage en regionplan som skulle godkjennes av fylket. En regionplanprosess ble satt i gang, og i løpet av det som var regionplanperiodens siste fase (1973-1976), ble de interkommunale organene VIK og VIT, samt Reiselivslaget, knyttet til Regionplanrådet, som på denne måten blir kjernen i et ganske bredt og omfattende interkommunalt utviklingsarbeid. Etter hvert ble planlegging og etablering av interkommunal renovasjon og oljevernberedskap også tillagt regionplankontoret.

Fylkesplanleggingen avløste etter hvert regionplanleggingen. Vesterålen Regionråd erstattet Regionplanrådet i 1981, og er blant annet blitt en arena for kontakt og debatt mellom kommunene og næringsgruppene i regionen. Rådet formidler også informasjon mellom kommunene og næringsgruppene i Vesterålen og eksterne instanser. Regionrådssekretariatet har hatt en tverrfaglig sammensetning, med kompetanse innen samfunnsfag, markedsføring, fiskeri, havbruk, reiselivsfag og kulturfag.

Det har også vært dannet samarbeidsgrupperinger på mer spesifikke områder, for eksempel ved Samarbeidsnemnda for fiskeriene i Vesterålen, som ble opprettet i 1971; Vesterålsbruene AS, etablert i 1970 (avviklet i 1987); Vesterålen reiselivslag, etablert i 1974; Interkommunalt kursstyre etablert i 1976; Vesterålen Vaktsentral, etablert i 1978; Vesterålen interkommunale Oljevernutvalg (VIO), etablert i 1980; Vesterålen kulturutvalg, etablert i 1986; og en felles kommunal revisjonsordning fra 1994/1995.

En ser at kommunene i regionen ganske lenge og på flere områder har forholdt seg til regionen som en slags enhet. Satsingen på samarbeidet tyder på at kommunene har betraktet regionale løsninger på en del områder som gode løsninger.

Framtidens utfordringer
Dagens kommunenorge står over for store utfordringer, innbyggernes forventninger til omfang og kvalitet på tjenestene som skal ytes vokser, de økonomiske rammebetingelser som staten har styring med innskjerpes samtidig som det stilles større krav til effektivitet.

Vesterålingene har lang tradisjon for å finne positive løsninger når utfordringene er størst. Vi bor i en region som gir oss utallige muligheter, rike fiskeressurser rett utafor stuedøra, attraktive havbrukslokaliteter med positivt vekstpotensial, en aktiv landbruksnæring langs kyststripa vår, regionen er et attraktivt reiselivsmål, stor sannsynlighet for utnyttelse av rike olje- og gassreserver og et oppegående næringsliv som har tradisjon for å takle både opp- og nedturer

Om dagens kommunestruktur i regionen vår ønskes opprettholdt, er videreutvikling av det interkommunale samarbeidet en viktig nøkkel til løsning. Vi må evne å se muligheten for og ha vilje til å realisere et tettere samarbeid hvor kommuner bl.a. produserer til hverandre, til regionens innbyggere. Noen vil nok hevde at et tettere samarbeid er første skritt til kommunesammenslåing, mens andre vil hevde det motsatte, tett samarbeid vil være et klart alternativ til sammenslåing. Alternativene er ikke mange og en aktiv og positiv holdning må være på plass.

Overordnet politisk styring av det regionale samarbeidet
Regionrådet, som er det øverste politiske styringsorgan, er sammensatt av fire politikere fra hver av samarbeidskommunene, til sammen 24 representanter. Ordfører, varaordfører og to opposisjonspolitikere inngår som faste representanter.
Det avholdes ca. 2 regionrådsmøter pr. år (inkl. årsmøtet).

Regionrådets arbeidsutvalg er sammensatt av samarbeidskommunenes 6 ordførere. Arbeidsutvalget er en viktig instans i det interkommunale samarbeidet.
Foruten å ivareta koordineringsfunksjoner for regionrådets organisasjon engasjerer arbeidsutvalget seg også konkret i oppgaver innen samferdsel, helsepolitikk, distriktspolitikk, næringspolitikk og felles utviklingstiltak for de seks kommunene.
fiogf49gjkf05

Postboks 243, Kjøpmannsgt. 2, 8401 Sortland, Telefon 76 11 15 00
Headerfoto: Trym Ivar Bergsmo • 2002-2017 © Systems by NorNet.no